Fasit til kvissen


Ye

kviss-fasit da veittuuu

Her e daa fasiten til kvissen min. Det e to som mangla paa ditte, men med dei (Janna og Monica) blir rekkefoelga slik fraa hoegre:

Marte, Janna, Ingrid, Ingvild, Karoline, Laila, Ranveig, Kaja, Helene og Monica.

Litt skuffa over lite svar fraa folk paa Sund, so sjoel om Line og Synnoeve ikkje hadde heeeilt rett, so skal dokke faa en liten premie naar vi kjeme tilbake paa skulen. So litt for at dokke e so soete da. Gler mej kjempemasse til aa treffe dokke snaaart!

Anne-Marie

Siste dag i Guatemala..


No e det ikkje lenge til vi sette beina paa norsk jord igjen, og det e nok litt blanda foelelsa (reise fraa ditte supre landet), men alle ser veldig fram til aa komme heim til familie og venna. Og Sund etterkvart :)

Her e et par bilde fraa den siste dagen - det siste fellesmoetet. Paa taket paa hotellet i Antigua, der vi avtala moete kl 3 (i natt ja..) for avreise.


klassa paa taket
Heile gjengen da veitu!


Vaar snille (meget tolmodige..) laerar Vidar he vaare fantastisk aa reise med!

vidar
We love you! Verdens beste Vidar ! <3

Takk for en herlig tur folkens!

Kjaere Elin, Berit og Hilde !!



bonusbildet


Ditte e vaar lille bonus til dei uten tvil ivrigaste til aa kommentere paa sida vaara.
Det e ingen andre enn "Kajas mamma", "mamma til Anne-Marie" og "mamman til Vie"! Tusen takk for fine kommentara til oss og resten av klassa. Foelelsen dokke he beskreve om at dokke he blitt kjent med alle gjoena dinne bloggen he etterkvart blitt gjensidig. Ikkje nok med at navna dokka he vaare gjengangar i kommentar-feltet, men dei e ogsaa unike med diskre moral og ikkje minst formulert paa en fantastisk poetisk maate. Vi sei det berre.. TAKK!

Ser dokke om litt over et doegn :)

Minivideo

Pappa sendte en mail og klagde over lite bilder av meg, saa naa har jeg lagt ut en herlig liten minivideo saa han kan glede seg over sin vakre og kloke datter som bruker tiden her i Guatemala paa viktige ting..
Er en link som heter Til pappa under linker paa hoyre side..
Glad i deg pappa!

Ranveig.

Balkongutsikten fra et hotell..

Jobbing paa fhsskoletomtenKaroline og MariEt lite hjorne av lasteplanet..Ivrige Ingvild!Livingston
Balkongutsikten fra et hotell..

Siden jeg ikke tar ut kameraet saa ofte blir det ikke mye sammenheng i bildene, men her er en hel del fra de siste ukene!

Bilder fra Belize!

flores
Paa uterestaurant i Flores (fremdeles i Guatemala her ja)

oeyaa
Tobacco Caye, oeya vaar, paa avstand. Den var ikke saa stor!

det me saa naar me kom
Det foerste vi saa av Tobacco Caye. Var ikke saa verst nei!

dykkejentene
Vi snorkler sammen med skumle fisker

Ingvild og dykkemann
Ingvild skal dykke

paa baaten
Soling paa dekk

the pirat
En ekte pirat!! (vi bare maatte ta bilde av han)

mari og karoline i solnedgangen
Mari og Karoline i den fine solnedgangen

Tikal

vi lager pyramide

Turister i Tikal =}

Dramaet fortsetter

Hva er vel en u-landstur uten litt dramra? Og jommen har vi faatt litt drama bare en dag ut i eget opplegg uka ogsaa. Mari, Kaja, Ingvild, Helene, Karoline og meg (Monica) har tatt turen til Flores og Tikal, i morgen tar vi turen videre til Belize.

Dagen i gaar begynte i 8-tiden da vi var ferdigpakket og tok en taxi til bussterminalen. Der fant vi en buss som skulle til Chimaltenango og etter en sinnsyk tur (den aller verste hittil) byttet vi buss til Antigua. Bussen dit var full av mennesker saa vi maatte staa mye av veien, klemt sammen med alle de andre. Da vi endelig kommer oss av bussen oppdager Ingvild at det er et stort hull i veska mi! Jeg tenker bare at det var synd at jeg hadde odelagt den men Ingvild aner at det er ugler i mosen og ber meg aapne den. Blandt alt kjekspapiret kan jeg ikke finne to av de tre viktigste eiendelene mine; digitalkamera og lommebok. Ja, det er altsaa noen som har staatt inntil meg men en skarp kniv og skaaret hull i veska som jeg trodde laa trygt inntil magen min. Det sa seg selv at alle bildene mine var tapt, familiene jeg har bodd hos og tingene jeg har gjort finnes bare i minnet mitt naa, men jeg troster meg med at jeg ikke ble ranet ansikt til ansikt med den samme kniven. De andre har ogsaa lovet meg alle sine bilder og at de skal ta bilder av alt jeg vil resten av turen.

Etter aa ha ringt Vidar, som saa at jeg maatte anmelde dette selv for aa faa igjen paa forsikringen, saa la vi fra oss bagasjen paa et hotell som skulle passe paa det vi ikke trengte ilopet av friuka. Saa dro vi for aa finne turistpolitiet. Vi ble fulgt dit av en hyggelig spansklaerer som forklarte de at vi trengte noen som snakket engelsk og at vi trengte aa anmelde et tyveri. Vi ble bedt om aa vente til det kom noen fra politiet og hentet oss.

Politiet kom etter litt og plukket opp meg og Kaja i en pitteliten bil, ogsaa kjorte de oss til politistasjonen. Der ventet vi utenfor en stund. To gamle damer kommer ut etter litt og spor om hvordan de skal komme seg tilbake for det var et stykke aa gaa, hun ene med stokk haaper aapenbart at de kan bli kjort tilbake men blir bare pekt ut en vei. Saa ble vi sendt inn og jeg fikk forklare meg. Politimennene er veldig hyggelige, og begynner snart aa smaaflorte med oss. Spor om vi er gifte, vil se norske kroner, smiler stort av alt vi sier og drar det unaturlig langt ut. Jeg fikk anmeldt det og fikk med papirer som jeg kan vise forsikringsselskapet hjemme. Da vi gikk ut fra den lille politistasjonen spor de straks om de skal kjore oss tilbake, det er et stykke saa vi takker ja. De spor oss ut om hva vi heter, ler av hvor vanskelig det er aa si navnene og kjorer rundt hele parken med oss for de slipper oss av.

Aa bli frastjaalet ting i Guatemala er en opplevelse i seg selv og naa har Kaja blitt med meg i baade sykebil og politibil. Da magler vi bare brannbil og hvordan vi skal faa til det trenger vi noen forslag til?

Fra Antigua tar vi buss til Guatemala City hvor vi bestiller billetter paa en femstjerners nattbuss til Santa Elena. Bussen gikk kl 9 om kvelden og ca 7 timer senere, etter en fryktelig behagelig busstur, staar vi nesten i Flores. I Santa Elena staar det heldigvis en minibuss som skal til Flores og med den kommer vi oss rask til et hotell. Den samme bussen kan ogsaa kjore oss til Tikal og vi takker ja til tilbudet. Vi legger fra oss bagasjen paa et hotellrom og hopper tilbake inn i bussen ogsaa drar vi direkte til Tikal.

Det var alt om vaart forste dogn, men straks folger et innlegg fra Tikal, som er langt mer pent aa se paa =)

Monica 

Med hodet over vannet...



Nede på bunnen i det mørke hav
Sitter en liten djevel og gråter
Og vi synes alle synd på han
Til han begynner å le,
da først ser vi alvoret i det
Er det mørke skyer på himmelen
som kommer seilende på vinden

Og solen skulle stått opp
og varmet min kropp
men den er allerede gått ned
gått ned i havet ett sted

utsikt, tur

sol og himmel

to menn i baat

vulkan i lilla lys

lilla sjoe

bolger

vulkan og gront

sol

santiago

mann i baat

baat

vaske klaer

Janna

panajachel

bat

vulkan og sjo

Den finfine innsjoen som Diego bor ved (og alle turistene)


Hvordan føles det å være levende?
(jo takk du så lenge jeg flyter)
Hvordan føles det å bare sveve med?
(jo takk du så lenge jeg flyr)
Hvordan føles det å være levende?
(jo takk du så lenge jeg holder..)
Hodet over vannet

i TS

sti

lys

anne-marie

gutter

156060-143

156060-142

156060-141

damer i Xela

Marthe

lille j

foetter

saapebobler er goy

ingvild, franz

mann i santiago

stup

monica i xela

karoline og kaja 2

dame vasker

ida og monica

hund og helene

laila

badebilde

Vi hører det blafrer i flaggenes vinger
De er lette å fange, men vi kan ikke sitte stille lenger
Det er til månen vi må forholde oss
Den er som sne når det glitrer i vannet
Og mye skjer mellom fire vegger
vi tenker det er hvis derfor vi er

Og solen skulle stått opp
og varmet min kropp
men den er allerede gått ned
gått ned i havet ett sted

friends

chicken-bus

Vie

dame

Helene og Mari

kine med sekk

Janna ser opp

mann med bord

kylling og katt

ingvild ler



karoline

156060-144

roed

lilla

Hvordan føles det å være levende?
(jo takk du så lenge jeg flyter)
Hvordan føles det å bare sveve med?
(jo takk du så lenge jeg flyr)
Hvordan føles det å være levende?
(jo takk du så lenge jeg holder..)
Hodet over Vannet

Hvordan føles det å være levende
(jo takk du så lenge jeg flyter)
Hvordan føles det å bare sveve med
(jo takk du så lenge jeg flyr)
Hvordan føles det å være levende
(jo takk du så lenge jeg holder..)
Holder hodet over vannet
Hold hodet over vannet
Hold hodet over vannet

Helene&Kaja


Anne-Marie sin kviss


Ey. Her kjeme en liten quiz for Sund-folk.
Den bestaar av kun ei oppgave, og oppgava e som foelger:
Skriv en kommentar til innlegget med forslag til ken i klassa dokke ser paa bildet.

quizzen til annem

Regla:
1. Start paa hoegre side
2. Max 2 forslag per person

Fasit blir lagt ut seinare. Lykke til :)

Litt bilder fra fincaene La Bendicion og Santa Anita

fotter


bade


bilde

Anne-Marie, Karoline, Ranveig, Helene og Adriana.

elva

Paa badetur.

carlos

Meg (Helene) og den fantastiske broren min, Carlos.

jeremias

Og den andre fantastiske broren, Jeremias.





Bilder av bilder fra fincaen Santa Anita.

kaffiting


kaffi


kuler og krutt..


arnoldo

...Og til slutt: Arnoldo, paa fincaen La Bendicion.

Lansbyhopping ved Lago Atitlan

Vi er dratt fra Xela, og vi rundet av feltarbeidet med en god oppsummering fra alle paa loerdagen. Hver gruppe fikk en time hver til aa framlegge feltarbeidet. Kan jo nevne at Vidar var  storfornoyd med alle, og vi syns selv vi har faatt masse spennende ut av det!

Paa kart over Guatemala, kan du se en liten, soet innsjo litt nede til venstre. Omtrent der er vi naa. Innsjoen er omgitt av hoye fjell og rundt hele innsjoen er det flere landsbyer.

Vi skal til tredje landsbyen i dag, Panajachel, etter aa ha vaert i Santiago ei natt og San Pedro i ei natt. De her tre nettene er til for aa oppleve nye steder og mennesker, og kose oss med sol, god mat og boder med eventuelle presanger til folk hjemme... Paa kvelden i Santiago gikk vi paa restaurant rett ved sjoen,midt mellom minipalmer,baater som laa i sivet og fjell og vulkaner som omringet oss. Grytidlig neste morgen gikk nesten hele klassen ned til sjoen, for aa faa med seg hvordan byen vaaknet, litt om litt. Kvinner kom ned for aa vaske klaerne sine og menn staket seg ut i trebaatene for aa fiske.

Seinere paa dagen dro vi til Panabaj. Under naturkatastrofen Stan, 2005, ble et lite samfunn med hus nedgravd. 150 mennesker ble begravd levende, midt paa natten mens de sov. Husene laa rett med fjellene, og deler av fjellet hadde loesnet og rast ned. Naa, et og et halvt aar etter, fikk vi foerst hoere at denne delen av landsbyen ble erklaert kirkegaard. Rettsantropoler hadde naa faatt tillatelse til aa begynne aa grave opp, og de hadde funnet 104 av menneskene. Seinere kan de som mistet familiemedlemmer, faa et ordentlig gravsted aa gaa til.

Det foelte sekkelt aa gaa til denne plassen, spesielt naar vi var saa mange, hvite, paa en gang, som nesten presset oss paa-bare for nysgjerrighetens skyld. Seinere i San Pedro, satt vi paa en restaurant der ei som jobbet der hadde satt igang et prosjekt. Hun designet smykker og armbaand, der inntektene gikk til forskjellige nodvendigheter til de overlevende, som fikk mye oedelagt i Panabaj - og med Fairtrades prinsipper. Du kan jo si at noen av oss gikk litt berserk der.

San Pedro er en liten landsby som nesten er blitt delt i to. Lokalbefolkningen bor lenger oppe, mens utenlandske "bosettere", backpackere og turister har slaatt seg mer til nede ved sjoen. Det er ogsaa ganske mye narkotika i omloep her. Lokale kvinner selger feite, soete boller og brownies, spesielt til de som faar sukkersug etter aa ha tatt narkotika. Saann har det blitt. Men det virker som alle er amigos og amigas her. Det er koselig her, og godt og varmt.

Paa eget initiav gikk sprekingene Ingvild, Janna og Laila opp paa vulkanen San Pedro i dag, de sto opp ca 4. De kom hjem slitne, men kjempefornoyde. Andre har badet, solt seg og gaatt paa kunstutstilling med en lokal kunstner.

Om et par timer drar vi til Panajachel. Det skal visst vaere en fin, litt stoerre by, men desto enda mer turistifisert enn her. Deretter drar vi til Huehuetenango paa onsdag. Paa torsdag -lordag holder vi til paa den nye tomten til folkehogskolen til Kab'awil. De to foerste dagene skal vi drive med dugnadsarbeid og begynne aa grave opp jorda til de skal begynne aa bygge. Paa loerdagen skal vi vaere med paa aapningen av aarets folkehoyskoleaar og gjerne proeve aa bidra med et kulturelt innslag. Aapningen vil foregaa paa den nye tomta, og baade dugnadsarbeid og at aapningen er paa tomta, vil ha en liten symbolsk betydning. For de som ikke vet det; folk paa Sund folkehogskole har, i samarbeid med lokale politikere, familie og venner, samlet inn om lag 60-70 000 kr i forrige halvaar. Pengene gaar til samarbeidsorganisasjon Kab'awil og dens folkehogskole. De hadde et laan paa tomta der de endelig na skal bygge skolen, og de ca 70 000 var siste rest av laanet. Kab'wil, organinasjonen som er viktige bidragsytere til at jordloese skal organisere seg, og faa jord - fortjener en folkehogskole med en egen tomt!

Jo, det har gaatt opp for oss at vi har to uker igjen. Det har gaatt fort. Begynner aa bli mer og mer vant til aa vaere her i dette spennende landet, i varmen, oppleve masse vidt forskjellige ting paa to maaneder, trekke roede traader mellom ulike ting, laere masse ting. Det maa sies at vi gleder oss til aa komme hjem! Tenk, om to uker staar vi paa Gardermoen og ser ut paa snoen.

Vi skal legge ut heftig med mye bilder om ikke saa lenge. En liten oppsummering i bilder, foer vi drar til Livingston og Belice. Det tar bare hekkane lang tid aa laste opp dem.

-H-

From all of us -
to all of you:


Kooooz og Kleeemz


Rekorden slaar seg selv

5277 antall sidevisninger til naa. Staa paa!

Kine kvaerna mais


Kine kvaerner mais

Kine kvaerna mais.


156060-63

Vie i granskogen menst Kine kvaerna mais.

Syke ting

Hei!

Naa som jeg har vaert saa flink aa ta med minnekortet med bilder har jeg selvfolgelig glemt kabelen, saa det faar komme senere!
Naa er vi i Xela og storkoser oss, kafeene, barene - Maten - hvor jeg elsker den! Frokosten i dag toppet det hele - pannekake med bananer og nutella og en ordentlig kaffe latte - saa fantastisk!
Begynner aa gaa opp for meg hvor mye spansk vi faktisk har laert, Helene, Karoline og jeg var paa et foredrag om gerilijasoldater i gaar og vi forsto alt utenom noen smaaord - det er jo litt sykt egentlig!
Siden jeg er inne paa sykt - det er en historie jeg maa fortelle, selvom vi naa er ferdig med fincaliv og La Bendicion, den maa fortelles for det er det sykeste jeg har vaert med paa!
Fra fincaen til der hvor pick-upene kjorer er det en 50 minutters lang nedoverbakke, der faar vi aldri gaa alene fordi det er saa mange som har blitt overfalt der (faren til anne Marie hadde ingen tenner fordi var trukket ut paa den veine fordi det var gull i dem..).
 Da vi (Helene, Karoline, Anne Marie og jeg) var kommet litt over halveis i den en dag vi skulle til byen stoppet moren min aa pratet heftig med noen som var paa vei oppover - vi skjonte bare litt, blant annet menn med maskjeter, men det er forsavidt helt normalt siden alle jobber paa fincaer..
Vi kom til bunn av bakken hvor det visst sto menn med maskjeter som var litt oppskaket, men vi tenkte ikke saa mye over det..
Da vi hadde kommet oss gjennom spurte jeg moren min om det var streik, men hun hvisket bare et ord tilbake, som jeg slo opp og fant ut at var kidnapping! Andre ord hun sa (etter litt tulling hvor jeg trodde det betydde varme) var ordforer! Vi hadde tasset rett igjennom kidnappingen av ordforeren uten aa vite det! Sto tom i veine faar kidnappingsbilen saa moren min maatte dra oss unna..

Annet som er sykt siden vi er inne paa det i dag.. over halve klassen har levert baesj paa boks til naa, det erbare aa innromme at vi blir eklere og eklere i forhold til det aa prate om hva slags form den har og egentlig alt som har med den aa gjore.

Det var det for naa!

Stor klem,
Ranveig.